Interessant forskning

En spennende vinkling på et av idrettsverdenens mange «mysterier», men neppe hele sannheten:

http://www.vg.no/sport/friidrett/artikkel.php?artid=10003560

2 kommentarer

Filed under Friidrett

Hva er makspuls?

Dersom du er interessert i makspuls og trening kan du lese dette innlegget skrevet av Løplabbet-medarbeider og fysioterapeut Bjørnar Sagdahl (flink fyr 🙂 ):

http://loplabbet.no/hva-er-makspuls

Legg igjen en kommentar

Filed under Kondisjonstrening, Treningsutstyr

Bli en bedre løper

Løping er en svært effektiv treningsform dersom man ønsker å bedre kondisjonen. Dessuten er det billig, du trenger strengt tatt bare et par gode løpesko og noen behagelige klær å løpe i. Dersom du ikke er i så god form i utgangspunktet, vil du raskt merke fremgang. Løping er en relativt energikrevende, men effektiv treningsform. Resultatene kommer fort :).

Å løpe er en nokså monoton form for bevegelse. Musklene i bena styrkes, men overkroppen belastes nokså lite. Mange gode løpere trener mye rygg og mage slik at overkroppen stabiliseres og løpsteknikken bedres. Det kan være lurt å legge inn et par styrkeøkter i uken, slik at man også får trent armer, mage og rygg.

Mange løpere sliter med skader. For å unngå det, er det lurt å følge disse rådene:

– Start forsiktig dersom du ikke er vant til å løpe. Øk treningsmengden gradvis. Da slipper du sannsynligvis kjedelige avbrekk i treningen som følge av belastningsskader.

– Løp på variert underlag. Ikke løp kun på asfalt. Grus, gress, skogsstier og tartandekke er gode alternativer.

– Dersom du får smerter, ikke ignorer disse, men ta den nødvendige pausen som må til for at smertene slipper taket.

– Harde økter bør følges av roligere økter.

– Gode løpesko.

Dersom man ønsker god effekt av løpingen, er variasjon veldig viktig. Med variasjon mener jeg at man bytter på langkjøring, intervalltrening og fartstrening. Langkjøring, det vil si lengre økter i lavere pulssoner, gir deg et basisgrunnlag og bedrer kroppens evne til å tåle hardere løpetrening. For å virkelig sette fart på kondisjonen, bør man trene intervaller et par ganger i uken. Intervall vil si at man løper slik at man blir andpusten, for deretter å ha roligere pauser imellom. Intervalltrening er tungt, men gir virkelig lønn for strevet! Fartstrening gir mer fart og spenst i muskulaturen, og er vel kanskje viktigst for de som vil løpe raskere, men litt kortere distanser.

Lykke til med løpingen 🙂

3 kommentarer

Filed under Idrettsskader, Kondisjonstrening

Pulsklokke – er det verdt pengene?

Jeg tror det! Dersom du ønsker å få bedre kondisjon, vil en pulsklokke gjøre det mye lettere å effektivisere treningen. Effektiv trening vil si raskere resultater, enkelt og greit.

For å introdusere; en pulsklokke måler hvor fort hjertet ditt slår. Du fester et bånd med en sensor rundt brystkassen og denne sensoren sender signaler til klokken du har på armen. Du kan dermed lese av pulsen på displayet. Jo høyere puls, jo høyere intensitet har du på treningen.

Noen mosjonister og aktive idrettsutøver føler at en pulsklokke virker forstyrrende og altoppslukende og at man dermed glemmer å kjenne etter kroppens egne signaler. Jeg forstår argumentasjonen, og ingen av oss er helt like – man må velge det som føles riktig. Men som regel vil informasjonen fra pulsklokken stemme svært godt overens med kroppens signaler, og pulsklokken kan fange opp tendenser allerede før du merker det fysisk på kroppen.

Kort oppsummert – poenget med å følge med på pulsen er at effektiv trening handler om å trene variert og i ulike pulssoner. Det trenger ikke å være komplisert. Noen økter bør være roligere, mens noen økter bør være hardere. Hva kroppen din føler er rolig eller hardt gjenspeiles i pulsen. Du kan se på pulsklokken om du kjører for hardt eller om du kan skru opp tempoet litt slik at treningen optimaliseres.

Det viktige før du begynner å bruke pulsklokken er å finne makspulsen. Makspuls er den maksimalt høyeste pulsen du kan oppnå når du presser deg til det ytterste. Makspuls er individuelle greier, men det er det mange som ikke har fått med seg. En grov hjelperegel er 220 – alder = makspuls. Er du 20 år har du altså 200 i makspuls. Denne regelen er helt grei etter mine begreper, særlig dersom man ikke skal drive superavansert kondisjonstrening. Alternativet er å teste makspuls ved å for eksempel løpe i motbakke. Varm opp i 10 minutter først. Deretter løper du 4 minutter hvor du øker gradvis og mot slutten tar deg HELT ut. Da oppnår du sannsynligvis makspuls 🙂 Jeg skal forresten skrive mer om makspuls i et senere innlegg…

Når du vet hva makspulsen din er, kan du dele kondisjonstreningen inn i ulike pulssoner.

Polar har følgende soner:

– Veldig lett: 50-60 % av makspuls.

– Lett: 60-70 % av makspuls.

– Moderat: 70-80 % av makspuls.

– Hard: 80-90 % av makspuls.

– Veldig hard: 90-100 % av makspuls.

Pulsklokken vil dermed effektivisere treningen din og kondisen vil bli bedre raskere. Blir det for stress, lar du være. Trening skal være gøy! Men kanskje du allikevel vil gi pulsklokken en sjanse? 🙂

6 kommentarer

Filed under Kondisjonstrening, Treningsutstyr

European Team Championship i Bergen

Til helgen er det mulig å få med seg friidrett på høyt nivå. Lag-EM arrangeres nemlig på Fana Stadion. Jeg skulle gjerne vært der for å få med alle høydepunktene, men vi reiser til New York på lørdag (ikke noe dårlig alternativ forsåvidt :)). Men kanskje er det andre som har tenkt seg?

Her er noen bilder fra lag-EM i fjor:

Legg igjen en kommentar

Filed under Friidrett, Konkurranse

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten baserer seg på frukt, grønnsaker, brød, pasta, poteter, bønner, frø, nøtter og olivenolje. Meieriprodukter, fisk, egg og fugl spises kun i moderate mengder, og rødt kjøtt utgjør kun en liten del. Litt rødvin hører også med :).

Ved å følge middelhavsdietten får man i seg lite mettet fett, men desto mer flerumettet- og enumettet fett. Dessuten inneholder den mye fiber. Denne dietten er ikke en «fettfattig» diett, men i og med at olivenolje står så sentralt, bytter man ut det usunne fettet til fordel for sunnere fett. Olivenolje inneholder også mye E-vitamin, en viktig antioksidant.

På medisinstudiet lærte vi at middelhavsdietten har vist seg å beskytte mot hjertesykdom, høyt blodtrykk, fedme og diabetes. Omega 3 demper dessuten betennelsestilstander i kroppen og har en positiv innvirkning på immunsystemet vårt. Mye fiber reduserer blant annet risikoen for tykktarmskreft.

Hovedpunkter i Middelhavsdietten er som følger:

  • Spis brød, pasta, ris, poteter eller andre kornprodukter til alle måltider.
  • Bruk ofte bønner, erter, linser og nøtter i middagen, til salater og gryteretter.
  • Bruk sterkt fargede grønnsaker som tomater, brokkoli, gulrøtter og spinat, samt friske bladgrønnsaker daglig.
  • Spis frisk frukt, bær og drikk juice flere ganger daglig, og la det gjerne erstatte dessert og kaker.
  • Bruk olivenolje (evt. «salat og matolje» eller soyaolje) til matlaging og salater, myk plantemargarin til baking og på brødet.
  • Bruk skummet melk og yoghurt, samt halvfete oster i moderasjon.
  • Spis fisk til middag 3-4 ganger i uken, fjærkre (inkl. egg) 2-3 ganger, begrens kjøttmåltider til 1-2 ganger i uken og benytt magert kjøtt.
  • Rødvin kan nytes til maten i moderate mengder (1-2 glass daglig).
  • Drikk vann som tørstedrikk, evt. te og urtete.
  • Ikke glem å krydre maten med hvitløk og urter.

Kilde: NettDoktor.no

3 kommentarer

Filed under Kosthold

Føflekkreft

Føflekkreft, eller malignt melanom, er den krefttypen som øker mest i den vestlige verden. Personer med lys hud som lett blir solbrent har større risiko for å utvikle føflekkreft. Hos noen er det også en arvelig komponent. Den viktigste risikofaktoren er sollys, spesielt dersom man blir solbrent, og særlig dersom dette skjer i barnealder.

For å unngå å få føflekkreft er det viktig å holde et øye med føflekker, slik at man kan oppsøke lege i tide. Man kan bruke ABCD-regelen som et hjelpemiddel:

– A for asymmetri. Melanomer er ofte asymmetriske.

– B for begrensning. Melanomer har ofte en ujevn kant.

– C for colour (farge). Fargen er ujevn, som regel med sorte partier.

– D for diameter. Melanomer er som regel større enn 6 mm.

Mange føflekker kan oppfylle disse kriteriene uten å være melanomer. Følg derfor spesielt med på om føflekken vokser eller om den forandrer farge.

Er du usikker på en føflekk, kan du be legen din ta en titt. Dersom man oppdager og behandler melanomet tidlig, kan praktisk talt alle kureres.

Kilde: Rikshospitalet.

1 kommentar

Filed under Sykdommer